Påskedikt

Sterkt sollys skinner gjennom de
støvete vindusrutene, på kjøkkenet der jeg sitter.
Det er påske, det er ferie. Ingenting haster.
Jeg vet ikke hva dagen vil bringe.
Sitter her bare, og lar øyeblikket synke inn.
Dette lille øyeblikket: Meg i en stol,
og med pennen i hånden.

Denne påsken er en fin tid
som er her, og som bare er nå.
En tid vi har lett for å overse,
blant snø og snop og fargede egg.
Husker vi hva som ligger bak?
En glemt skatt fra eldre tider?
Et budskap blir lett oversett om
man glemmer ettertanke.